HNB episode 6

HNB3_eps6 (6)

//Foto: Rune Benediktsen//

Hei!

Natten før innspillingen av denne episoden sov jeg kanskje 30 minutter. Jeg var delvis sykt gira etter en veldig bra dag og gode tilbakemeldinger på kjeksoppgaven, og sinnsykt nervøs for å lage pai. Jeg var egentlig utrolig sliten (innspillingsdagene var veeeeldig lange!) og trøtt, men uansett hvor mange ganger jeg vred meg rundt fikk jeg ikke sove. Jeg brukte derfor den søvnløse natten til å gå gjennom hva jeg skulle gjøre neste dagen – og hvordan jeg skulle rekke å lage to forskjellige typer pai, to forskjellige fyll og at på til butterdeig på en og en halv time. Klokken var blitt 05.00 og jeg skulle stå opp en og en halv time, fremdeles ingen søvn. Klokken blir til slutt 06.30, og vekkeklokken ringer. Jeg skalv av nervøsitet da jeg stod opp, og sølte kaffe utover den hvite duken i frokostsalen. Jeg var alt for nervøs og spent for å klare å spise, så etter å ha inntatt to slurker kaffe, og en bit av en brødskive var jeg så kvalm at jeg bare gikk opp i teltet og begynte å gjøre i stand bakestasjonen min. Jeg prøvde å roe meg ned, og tenke det er bare en kake (eller, pai da) uten at det egentlig hjalp stort. Alt av utstyr ble lagt frem i den rekkefølgen jeg skulle bruke de, og mens jeg delvis stod og hoppet opp av ned, begynte vi å bake. Linda kommer bort til meg etter 30 minutter og spør om alt går bra, nei svarer jeg fortvilet. Akkurat da føltes det som at ingenting gikk etter planen. Jeg var også veldig svimmel, jeg hadde jo tross alt ikke spist noe som helst. Hun går derfor og henter noen biter sjokolade og et glass vann til meg, som jeg til slutt klarer å tvinge i meg, før jeg fortsetter å bake.

Hvorfor jeg var så nervøs? Vel, jeg liker verken mørdeig eller pai spesielt godt, i tillegg har jeg svært høye forventninger til meg selv. I mangel på entusiasme for mørdeig skulle jeg lage butterdeig til paibunnene mine. Dette bød selvsagt på utfordringer da det i utgangspunktet tar gjerne en hel dag å lage en god butterdeig, etter mitt tidsskjema måtte jeg være ferdig etter 40 minutter. Jeg visste at jeg hadde alt for dårlig tid, og under baking følte jeg bare at tiden rant ut, uten at jeg egentlig fikk gjort noe som helst. Jeg klarte ikke å lage butterdeig på 40 min, og da jeg helstresset så på klokken, og det allerede hadde gått 50 minutter slang jeg inn bunnene i ovnen. Jaja, 40 minutter igjen, og jeg var ikke ferdig med noen av kremene mine.

Dommerne kommer så bort, og det eneste jeg tenker et at det siste jeg har tid til er å koseprate med Linda og Pascal. Det hjalp ikke så veldig mye for verken selvtillitt eller stress at pascal kommer å sier at det er umulig å lage butterdeig på 35 minutter. Takk for den. De siste minuttene ble et evig stress, butterdeigsbunnene gikk rett fra ovnen til fryseren, og da det var 10 sekunder igjen fikk jeg hevet på den siste pyntet.

Huh, jeg ble ferdig, likevel var jeg så skuffet over meg selv at jeg måtte gå to runder rundt Losby Gods for å ta meg sammen, og forhindre et sammenbrudd på intervjuet som ventet. Begge kremene mine så ut til å være skilt, og det hadde begynt å renne jordbærsaft utover fatet. Det eneste jeg klarte å trøste meg med var at jeg hadde klart å lage butterdeigen min (som Pascal mente var umulig å lage på så kort tid). Så da dommerne kom bort og skulle smake hadde jeg bare lyst til å begynne å gråte. Jeg var sikker på at Pascal skulle si «den krrem er skilt» og » det SKAL smelte i munnen». Mens kameraene rigger opp og gjør seg klar til å filme kommer Pascal gående bort og ser først på paiene, så på meg. Han sier så: «Jeg vet akkurat hva jeg skal si nå» og borer like så godt kniven rett ned i benken med et smell. Om jeg ikke var livredd fra før, var jeg det hvertfall nå.

Da dommerne smaker på den første paien med jordbær var jeg så nervøs at jeg ikke fikk med meg så mye av det de sa annet enn at de var gode. Wow, det hadde jeg ikke trodd. De går videre på den neste, og Pascal ser på meg og begynner å smile, han sier så at den er utrolig god, og til slutt sier han: «Takk for en opplevelse». Jeg tror aldri jeg har vært så lettet før, at Pascal, en jeg ser så mye opp til, noen gang skulle si takk for en opplevelse til MEG var utrolig stort! Det føltes nesten som jeg fløy rundt på golfbanen etter tilbakemeldingene. Jeg var så latterlig glad, og alle følelsene og tankene som suste rundt i hodet stod på ingen måte i samspill med hva som egentlig foregikk. Det var jo tross alt bare en kake, som jeg hadde prøvd å si til meg selv så mange ganger.

Det var så tid for teknisk, og igjen var det noe jeg aldri hadde lagd før. I motsetning til på signaturoppgaven, klarte jeg å holde hodet kaldt, jobbe raskt og ikke stresse like mye som jeg vanligvis gjorde på de tekniske oppgavene. Jeg var effektiv, og var den første deltageren som fikk satt kaken i fryseren til å stivne. Jeg følte det hadde gått bra helt til jeg snudde bollen, og tok kaken ut av formen. I forkant av oppgaven, sa Linda at det er ekstremt viktig at den er fin og elegant å se på, så når jeg tok av skålen, og så hvordan kaken så ut måtte jeg le. Uff, alt for mye syltetøy, og elegant var det siste den var! At jeg så vant var utrolig gøy, og litt uventet.

Det var fantastisk å bli ukens mesterbaker, og det for andre gang. Var det en oppgave jeg hadde liten tro på at jeg skulle gjøre det bra på, var det denne! At jeg, som den yngste, skulle bli den første til å bli mesterbaker for andre gang var stort, og veldig veldig gøy!

You may also like

5 kommentarer

  1. måtte dere ha med ingredienser og utstyr selv, eller fikk dere det?
    visste dere hva som var tema alle dagene, siden det var innspilling hver dag etter hverandre? bodde dere på Losby Gods? Hva gjorde dere utenfor innspilling?

    haha mange spørsmål her ..:p

    1. Hei! Produksjonen fikset alt av utstyr og ingredienser, det var en innspilling om dagen, vi bodde på losby, og dagene var veeeeldig lange, eks. første dagen var det innspilling fra 08.00 – 22.00 så når vi var ferdige på settet spiste vi middag, og gikk og la oss 🙂

  2. Hvilke aldersgrense er det egentlig på HNB? Jeg har alltid ønsket å søke, men er usikker på hvordan etc…
    Men hallo, du er så sykt inspirerende og talentfull! Jeg smiler hver gang dere er på tvèn, og det er fett du er så ung, og du nailer det!! Du vinner, keep it going:))

  3. Hvilke aldersgrense er det egentlig på HNB? Jeg har alltid ønsket å søke, men er usikker på hvordan etc…
    Men hallo, du er så sykt inspirerende og talentfull! Jeg smiler hver gang dere er på tvèn, og det er fett du er så ung, og du nailer det!! Du vinner , keep it going:))

    1. Hei! Tusen takk, veldig hyggelig å høre 🙂 Vet egentlig ikke om det er noen aldersgrense, men kan tenke meg at man bør være 18 eller over, selv var jeg 17 da jeg meldte meg på 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *