HNB episode 7

HNB3_eps7 (3)

//Foto: Rune Benediktsen//

Hei!

Dagens episode av Hele Norge baker bydde på sjokolade, stress og ustabile frysere. Det sistnevnte skapte store problemer for min del. Jeg skulle lage en moussekake som skulle glaseres, og skal det bli fint, bør kaken helst være helt fryst. Dette var det absolutt ikke tid til på to timer, noe man også så i det ferdige resultatet.

Underveis gikk det mye bedre en de andre ukene – jeg klarte å holde roen, og jobbe effektivt. Selv etter innspilling av 6 episoder, var jeg fremdeles usikker, livredd for Pascal og sykt nervøs, selv om jeg var noe roligere enn de aller første episodene (da alt var et stress og jeg var redd for nesten alle). Jeg kom raskt i gang med nøttebunnen, og holdt tidsskjema mitt underveis. Å være rolig funket helt til de siste 15 minuttene, da jeg skjønte at kokoskremen min ikke hadde stivnet. Derfor fikk jeg ikke glasert kaken, og den endte opp med å se helt forferdelig ut.

Jeg var så skuffet og lei meg etter signaturbaksten at jeg var sikker på at jeg kom til å ryke ut, og det på et tema jeg hadde gledet meg så mye til. Ironisk nok hadde jeg sagt i et intervju før vi begynte å bake, at jeg elsket å jobbe med sjokolade, og at det er det jeg jobber aller mest med. Det var derfor rimelig flaut å da levere fra seg en kake som ikke så ut i måneskinn.

Så der stod jeg, både flau og nervøs over takraset av en kake dommerne nå skulle smake på. Det eneste som kunne redde meg var smaken, og jeg hadde jo tro på at smakene skulle være bra! Det var de heldigvis også, og Pascal og Linda likte svært godt kombinasjonen sjokolade og kokos. Den manglet dessverre det crispy elementet, grunnen til dét var at kokoskremen ikke hadde stivnet, som den vanligvis pleier. Derfor gikk nøttebunnen fra å være crispy utenpå, og myk inni, til å kun være bløt og soggy. Alt i alt var jeg fremdeles skuffet over meg selv, og kaken jeg hadde levert. Vi var tross alt i uke 7, de andre deltagerene var så utrolig flinke, så hvis man ikke leverte top notch var det din tur til å dra hjem. Jeg måtte derfor prestere alt jeg var god for på den tekniske oppgaven.

Etter at Pascal kunngjorde at vi skulle lage operakake på den tekniske oppgaven kjente jeg stresset komme nok en gang. Og det startet heller ikke bra, jeg målte opp feil mengde egg og melis, og måtte dermed på nytt med kakebunnen. Pascal hadde før vi begynte å bake sagt, at det på ingen måte var tid til å begynne med noe på nytt, så der stod jeg, helstresset og sier til kameraet at jeg bare må jobbe på å prøve å holde meg rolig, noe jeg absolutt ikke klarte. Problemene med kakebunnen fulgte meg videre da jeg glemte den i ovnen, og ser 2 av de 3 bunnene være svidd og helt harde. (En liten hemmelighet, som tv-seer ser man kun et par mennesker i teltet, de 6 deltagerne som var igjen, Linda, Pascal og Line, man ser derimot ikke at det er kanskje 20 andre folk som virrer rundt for å filme, snakke med oss og få med seg de mest stressede øyeblikkene. Dette medfører en del bråk, og det i kombinasjon med stress førte til at jeg ofte ikke hørte at timeren var ferdig). Jeg glemte derfor kakebunnene i ovnen, og tenkte at nå er det jeg som ryker. Jeg hadde mer enn nok med å bli ferdig med de andre elementene som skulle i kaken, så jeg måtte bare bruke de delene av kakebunnen som ikke var totalt brent. Til slutt får jeg hevet sammen alt som skal i kaken, og jeg var en av de første som satt kaken min i fryseren til å stivne. Puh, til tross for at jeg måtte begynne på nytt hadde jeg klart å jobbe effektivt, og bli ferdig med kaken.

Jeg var i grunn fornøyd da dommerne skulle smake på kaken. Likevel var jeg usikker på hvordan det kom til å gå, jeg hadde jo tross alt aldri smakt en operakake før. Å høre Pascal si at den var perfekt og at den smakte veldig godt, var utrolig stort! Pascal er en jeg ser veldig mye opp til, og at et av mine største forbilder sier så mye positivt om noe jeg hadde laget, føltes fantastisk.

Da ukens mesterbaker skulle kåres, var jeg sikker på at Berit skulle få det gule forkle. Jeg manglet jo det crispy elementet i kaken min, og dommerne har jo tidligere slått hardt ned på de som ikke har levert med henhold til oppgaven. Berit hadde en utrolig bra signaturbakst, og kom jo på andreplass på den tekniske utfordringen, så jeg hadde ikke så store håp om å få det gule forkle. Så da Line sa mitt navn, ble jeg veldig overrasket, men utrolig glad! Jeg hadde klart å få det gule forkle på mitt favoritttema, og i tillegg klarte jeg å forsvare mesterbakertittelen.

Vi er nå ferdige med uke 7, og at jeg skulle komme så langt, hadde jeg på ingen måte trodd, og at jeg skulle etter 7 uker ha tre mesterbakerforkler hadde jeg ikke i min villeste fantasi drømt om!

You may also like

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *