FINALEN

HNB3_eps10 (106)

først og fremst GRATULERER TIL BERIT!

Da var Hele Norge baker – eventyret over, og det har vært helt fantastisk å være med! Angrer ikke ett sekund på at jeg ble med – jeg ble kjent med en herlig gjeng, lært utrolig mye om både baking og meg selv, og ikke minst fått et innblikk i hvordan man faktisk lager tv!


Finalen ble (typisk nok) ingen god dag for meg. Om det var nervene som tok overhånd, eller at det bare skyldes mangel på erfaring når det gjelder Piece Montee vet jeg ikke, mest sannsynlig en god blanding. Jeg hadde ikke sovet et minutt natten til finaledagen, jeg var så nervøs og spent at jeg klarte liksom ikke helt å holde meg rolig. Den søvnløse natten ble dermed brukt til å tenke nøye gjennom hva jeg skulle gjøre, når jeg skulle gjøre det, og hva slags utstyr jeg skulle bruke. Da jeg gjorde i stand benken min denne morgenen var alt perfekt – kjelen jeg skulle koke kaffebønnene mine i stod fremst, lenger bak pølseklypen jeg brukte til å sette sammen croquembochen min med. Nesten alt av utstyr stod i akkurat den rekkefølgen den skulle brukes. Da jeg gikk fra benken så alt perfekt ut, og det var det eneste jeg klarte å roe meg ned med. Vi går så til intervjuer, og da vi kommer opp i teltet igjen, ser jeg med en gang at alt utstyret mitt er borte. Jeg rakk ikke forhøre meg noe mer før vi var i gang med innspilling, og Line sier: «Siden det er finale, har vi en liten overraskelse til dere. I dag skal vi begynne med den tekniske oppgaven». Jeg fikk helt sjokk, og stod der å gjorde ikke annet enn å måte tomt ut i luften. Jeg var så konsentrert på å lage Piece Montee, så når vi plutselig skulle begynne med den tekniske oppgaven skjønte jeg ikke stort. Jeg rakk i grunn ikke tenke så mye mer over det før vi var i gang med å lage de hersens svanene – tro meg, det var en veldig morsom oppgave, samtidig som det var helt forferdelig.

Når jeg lagde svanene brant jeg meg hele tiden, men kunne ikke bry meg noe om det. Jeg måtte bli ferdig! Jeg lagde et par stykker før jeg til slutt klarte å få til to stykker, og tiden til slutt var ute. Så skjer det, øyeblikket jeg har sett på repeat i hodet mitt hver eneste dag, mange ganger om dagen siden finaledagen. For å skjønne hva som skjedde, må man vite litt om «behind the scenes». Da deltagerne setter kaken bak navnet sitt på den tekniske oppgaven, må vi gå i en bestemt rekkefølge, det samme gjaldt nå i finalen óg. Når jeg da tar opp tallerkenen min med svanen og akkurat har løftet den litt opp, roper de på settet «stopp» høyt. Jeg skvetter, og setter derfor ned tallerkenen med svanen på litt for hardt ned i benken, og den ene svanen løsner, og brekker i to. Akkurat der og da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, sinne, irritasjon og frustrasjon boblet over inni meg. Jeg visste at jeg nå kom til å komme på siste plass på den tekniske oppgaven. Det går ikke an å beskrive hvor irritert jeg var på meg selv etter dette. Uansett, vi fikk dommen, og som forventet kom jeg på sisteplass.

Jeg måtte selvfølgelig bare prøve å nullstille meg, og fokusere på signaturbaksten, men det var jammen meg ikke lett. Jeg var hovedsakelig veldig lei meg etter teknisk, og det var vanskelig å ikke tenke på det. Jeg prøvde likevel så godt jeg kunne. Det er veldig mye fra finalen som ikke kom med, som at jeg lagde sjokoladekremen til vannbakkelsene mine tre ganger, jeg glemte å karamellisere hasselnøtter til kaken, jeg sølte sjokolade over hele gulvet og når jeg skulle ha i salt i konfekten min var jeg så stresset at jeg ikke tenkte over hvor mye jeg brukte, så i halvparten av konfekten min var det alt for store mengder med salt. Det gikk absolutt ikke som planlagt, en av grunnene kan være temperaturen i teltet. Det var den varmeste dagen, og det var 30-35 grader i teltet, og jeg skulle jobbe med sjokolade (som Pascal sa til Berit: «Du skal være glad i ikke skal jobbe med sjokolade i dag, pga varmen»). Når jeg skulle montere byggverket, var det ettermiddag, og solen stod rett inn i teltet, og inn på bakestasjonen min. Kanskje jeg burde vært litt smartere, å ikke gått for en moussekake, konfekt og en sjokoladekrem som smeltet i varmen. Når jeg da skulle montere dette byggverket, skjønte jeg at det kom til å gå rett vest. Jeg skulle først glasere kaken min, som ikke var stiv, eller høy nok, og siden dette skulle være basen til byggverket skjønte jeg at det ikke kom til å bli pent. Det var også svært dårlig tid, så jeg hadde ikke så mye annet valg enn å få hevet på de andre elementene, og faktisk få levert noe.

Da tiden var ute, og jeg stod bak Berit, kunne jeg ikke annet enn å le. Snakk om kontraster mellom to Piece Montee’er. Jeg hadde nå mistet alt håpet om å vinne, alt hadde gått dårlig denne dagen, jeg hadde hatt uflaks med sukkersvanene, temperaturen ødela for Piece Montee’en min og den så helt forferdelig ut. Om det var flaut å levere fra seg dette? Ja! Absolutt. Men jeg hadde tross alt ikke noe annet valg. Da var det godt med en god klem fra Anne, og få litt trøst fra henne.

Det man ikke ser på tv, er at det tar ca. 1 time før dommerne faktisk smaker på det vi har laget, og med et slik byggverk som ikke kunne flyttes resulterte det at min Piece Montee stod midt i den stekende ettermiddagssolen denne timen. Når jeg da kom tilbake fra intervjuer, hadde den bare begynt å flyte utover, konfekten hadde delvis smeltet ned på fatet, og sjokoladekremen i noen av vannbakkelsene hadde begynt å skille seg. Om ikke alt håp var ute fra før var det hvertfall det nå

Jeg stod der egentlig bare å lo når dommerne kom, det var så utrolig flaut at Linda og Pascal faktisk skulle smake på dette her. Jeg fikk, overraskende nok 😉 , slakt for utseende, hehe. Neida, dommerne kommenterte jo det at den på ingen måte så fin ut, at den ikke var 50 cm høy og at alle smakene måtte sitte perfekt. Og det gjorde de heldigvis også

De startet med å smake på vannbakkelsene, og da begynte begge bare å le. De var utrolig gode, og det var så dumt at den så så jævlig ut, siden smaken var så bra. Jeg fikk mye skryt for sjokoladekremen min, vannbakkelsen var godt stekt, og hadde en god smak av karamell. Videre smakte de på kjeksene (som faktisk ikke ble tatt med på tv), fantastisk! God smak av havre, og passet veldig godt sammen med rosinene. Kaken var perfekt – god smak av kaffe, sprø nøttebunn og fantastisk konsistens. Når det gjaldt konfekten fikk jeg utrolig mye skryt for sjokoladen, jeg hadde klart å temperere sjokoladen på en perfekt måte, noe som var utrolig vanskelig siden det var så varmt. Smaken var upåklagelig, og kombinasjonen av salte cashewnøtter sammen med sjokolade var veldig god.

Jeg hadde fått topp score på alle fire produktene mine, selv om kjeksene ikke ble tatt med på tv. Jeg hadde nå et håp om å bli kåret til Norges beste amatørbaker. Det jeg hadde levert så jo ikke fint ut, og var ikke 50 cm høyt, men likevel hadde jeg håp om å vinne siden jeg var den eneste av oss deltagerne som fikk kjempegode tilbakemedlinger på alle produktene, og det hadde tross alt vært smaken som hadde vært det avgjørende i tidligere episoder. Det var til slutt Berit som gikk av med seieren, noe som var veldig fortjent! Hun hadde briljert på smak hele veien, og gått for ting som virkelig var kompliserte, hun lagde blant annet en sukker-kolibri, feuillitine, pralin, og hatt spennende smaker som matcha te, geitrams, kirsebærblomst og prosecco. Hun hadde imponert i nesten hver eneste episode, så det var helt greit å tape for Berit denne dagen. Jeg hadde tapt for en som rett og slett var flinkere enn meg, og en som fortjente det mer.

Om jeg var skuffet? Ja, jeg må innrømme det. Er man i en finale, har man jo selvfølgelig lyst til å vinne, og når jeg hadde fått så mye skryt for smakene, og vært den av finalistene som hadde best smak, var det litt kjipt å ikke vinne. Jeg var også den av deltagerne som hadde hatt flest gule forkler, og vunnet flest tekniske oppgaver. Jeg tror dommerne hadde en veldig vanskelig avgjørelse, jeg og Anne hadde veldig gode smaker, men ingen sine byggverk var 50 cm høye, og så ikke fine ut. Berit traff ikke like godt med smakene som hun pleide å gjøre, men hun vant teknisk og leverte noe som faktisk var 50 cm høyt, noe det står veldig stor respekt av.

Alt i alt er jeg svært fornøyd med innsatsen min i Hele Norge baker, jeg var den yngste deltakeren og jeg kom faktisk helt til finalen. Jeg var den deltakeren som hadde flest gule forkler, og gjort det best på de tekniske oppgavene, og med henhold til at jeg var den yngste var det utrolig gøy. Å være med var en unik opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Jeg lærte så utrolig mye og ble kjent med fantastisk gjeng. Innspillingen gikk på en måte alt for fort, men samtidig føltes det som jeg var der mye lenger enn to uker. Vi deltakerne ble veldig gode venner, og det var oppriktig trist at en måtte forlate gjengen hver dag. Jeg fikk et spesielt bånd med Anne, og hun gjorde innspillingsdagene enda bedre. Trengte jeg en god klem var hun alltid der, og hun spredde masse glede. Jeg var generelt veldig nervøs hele dagen, og Anne hjalp meg å få tankene litt bort fra konkurransedelen av programmet, noe som var veldig deilig. Alle de andre deltakerne er fantastiske, og jeg gleder meg masse til å se dem igjen 🙂 Om jeg ville gjort det igjen? Å JA! Jeg hadde gjort det om igjen i morgen om jeg hadde hatt muligheten! HNB er nå historie, og det var et fantastisk eventyr å være med på. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å delta på noe så spennende, og veldig glad for at jeg fikk bli kjent med en så god gjeng med bakeglade mennesker!

HNB – Tusen takk for meg, det har vært en opplevelse uten sidestykke!

You may also like

6 kommentarer

  1. Gratulerer med fantastisk innsats! Du har ingenting du skal forsvare. Hvem som helst kunne vunnet av dere tre, og finaleoppgaven var jo langt utenfor deres evner egentlig. Bra jobba 😉

  2. Veldig bra jobbet Fredrik ! Jeg håpet du skulle vinne litt kjipt du ikke vant men drit bra innsats og jeg er sikker på at du kommer til å nå veldig langt i livet hvis du fortsetter med bakingen din?

  3. Hei!! Jeg holder på å bake din fantastiske sjokoladekake med bringebærmousse….det jeg ikke helt forstår er…skal brongebærpureen blandes i kun 120 gram marengs?? Hva med resten av marengsen er jo sikkert minst 120 g til….skal ikke d brukes??? Ønsker deg en fin 17.mai!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *